Fra strekningen Måløy – Kristiansund:
Forfatteren skriver at faren til Agnar Mykle kom fra Harøya, 30 km nordøst for Ålesund. Mykle drev gjøn med sunnmøringen, den ene generaliseringen mer himmelropende overdreven enn den andre, og Mykle sammenligner også sunnmøringen og nordlendingens slik:
«Her slår han innledningsvis fast at begge folkeslag er fiskere på sin hals, sjøfolk som rir havets bølger med en dyktighet som ingen andre nordmenn. Hensikten er imidlertid svært ulik.
I mange århundreder må sunnmøringene ha ligget i saltvann og trukket line, strukket garn, isvann til opp på livet- hvordan har de greid å overleve?
Efterhvert ble de de fremste på sjøen, alltid lengst ute, alltid hjem med de største fangster.
Å, også andre nordmenn er dyktige fiskere! Ta mennene i nord. Når det gjelder skippertak, når det gjelder kapproing over kort strekning, kan nordlendingene endog banke sunnmøringene, men da må det stå kvinner i fjæra og heie. Uten kvinnegunst ikke så mye som leer en nordlending på seg.
Nordlendingen er Norges drømmer, fantast, flottenfeier. Mon tro om ikke nordlendingen, på mange måter, er inkarnasjonen på Norges sjel?
Når en sunnmøring kommer hjem fra fisketokt, har han tjent 400 kroner. Han setter 400 kroner i banken.
Når en nordlending kommer hjem fra tokt, har han tjent 200 kroner. For de 20 kjøper han silkesjal til kjæresten, for de 180 kjøper han wienerbrød! Hans hemmelige valgspråk er: «man må ha det litt godt her i livet…»
Sist sett
