Bokelskere.no

Værmeldingen tar slutt, statsmeteorologen ønsker meg en god kveld, jeg takker for det og tygger videre på agurken, mens jeg tenker på bitemerkene. Det gjør jeg fordi Descartes sa at "jeg tenker, altså er jeg" . Men så forsvinner til min forskrekkelse den ene fortanna mi ut av munnen, og i natt mistet jeg en føflekk, den lå igjen på lakenet da jeg stod opp, det blir bare mindre og mindre igjen av meg. Hvor skal dette ende?.