Siste vers av Hamsuns bøker
Poesien som er lykke, lykkens løfte, lykken selv, - den har fulgt ham
fra hans morgen til hans sene skjønne kveld ... Roten kogler med vårt
hjerte, medens blomsterkrone duften like levende fortryller fra hver
bok i våre hyller - og som alle blomsters skjønnhet er den grepet ut
av luften - som når våren griper om sig med hver grenet hånd, og
fyller treets krone gang på gang med sitt løv og med sin sang.