Siste vers av Hamsuns bøker

Poesien som er lykke, lykkens løfte, lykken selv, - den har fulgt ham
fra hans morgen til hans sene skjønne kveld ... Roten kogler med vårt
hjerte, medens blomsterkrone duften like levende fortryller fra hver
bok i våre hyller - og som alle blomsters skjønnhet er den grepet ut
av luften - som når våren griper om sig med hver grenet hånd, og
fyller treets krone gang på gang med sitt løv og med sin sang.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

TorPiippokattaHarald KKirsten LundLene AndresenHeleneErlend Rødal VikhagenRisRosOgKlagingWilliam BillisonMonaBLBeate KristinBente NogvaEivind  VaksvikTone HDemeterTrude OmaToveDolly DuckAvaRandiAElisabeth SveeJoannHilde H HelsethStine SevilhaugKathinka HoldenTove Obrestad WøienJarmo LarsenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudInger-LiseIngunn ØvrebøHilde Merete GjessingritaolineElin FjellheimRufsetufsaTonesen81Synnøve H HoelMarteSverreReadninggirl30Fredrik