For meg var den hytta full av minner om onkler og tanter og blæretang og glassmaneter og fysiske nederlag jeg godt kunne leve foruten. Det var ikke plass. Livet mitt var fylt til bristepunktet, og det hadde vært sånn året før og året før det igjen(...); hvert år bombarderte meg med valg jeg skjønte fint lite av og ga ikke rom til noe ekstra, jeg var tørr i halsen av å løpe etter, alltid for seint...