Bokelskere.no

Jeg kunne se for meg mormor som liten i en av disse hagene, slik jeg hadde sett henne senere, - med en planteskje i hånden og en vidbremmet, gul hatt på hodet. Hun pleide å gå og nynne mens hun trakk opp ugress og knep av visne blomster og kanskje la litt mer torvstrø her og der. Det kjennes så trist å vite at jeg aldri mer skulle se henne stelle i hagen. Jeg strevde for å hindre tårene i å komme. Jeg ville ikke miste forbindelsen til henne.