Bokelskere.no

Klokken går mot midnatt i Paris. Snart skal jeg gå inn i mitt sekstiende år. Søster Bonifacia fikk treognitti. Jeg ser henne i det lys som de døde får når de har satt spor i våre hjerter. Hun var nok til tider en prøvelse for sine medsøstre, og et uregelmessig verb i sitt kloster. Hun tenkte ikke alltid før hun talte. Hun holdt ikke bestandig styr på sin tunge. Hun lå aldri lavt i noe terreng. Hun stakk hverken sitt lys eller sine laster under en skjeppe. Men hun var proppfull av god vilje og kjærlighet til Gud og mennesker.