![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Frøken Dreyers musikkskole av Edvard Hoem (side 39)
22:25, 10. august 2013 Ingen har det som favoritt.
Mange musikarar han kjende, var ikkje intellektuelle, dei var emosjonelle, og musikken var eit språk som kjenslene deira kunne uttrykke seg gjennom, ikkje ein veg til erkjenning. Slik var mange av fiolinistane i Harmonien, og slik var fleirtalet av lærarane på musikkskolen. Dei spela musikk og underviste i musikk. Dei pusta gjennom musikken, og hadde bruk for venleiken i musikk, men ikkje smerta i musikk. Livssmerte har den som gjennomskodar tilværets absurditet.
Viser 1 svar.
Litt usikker på om eg skjønar dette sitatet. Meinar han at dei som søker smerte og liding i musikk, fordi det gjev gjenklang i eiga smerte, ikke har skjønt at tilveret er absurd? Eg kan vere med på at tilveret ikkje kan forståast, må berre godtakast, men at det ikkje er naudsynt med liding og melankoli og det mørke, er heilt urimeleg. Kva med blues, svartmetall og andre uttrykk der lidinga og smerten er viktig fordi det dempar smerten som alt er innvendig.
Sist sett
