Hvorfor kunne jeg ikke ha vært en normal person og gått på gjenforeningsfesten? I stedet for å føle at jeg heller ville ha helt bensin over meg selv og tent på? Jeg mener, bare tanken på å leke "livet mitt har blitt bedre enn ditt" med de fjottene jeg hadde lidd meg igjennom fem beinknusende kjedelige år sammen med var uutholdelige.