For å holde kjedsomheten stangen, hørte han på radio med AM-bølge, i øretelefoner. Midt på dagen var programmene beregnet på husmødre og eldre. De som deltok i programmene, fortalte flaue vitser, lo fjollete av den minste ting, delte villig vekk av sine banale og åndssvake meninger, og ba om musikk som var så fæl at han fikk lyst til å holde seg for ørene. Innimellom ble det skrålt ut reklamer for ting det var umulig å tro at noen ville ha. [...] at noen tok seg bryet med å produsere den slags idioti og endatil bruke radiobølgene til å kringkaste den slik at dumskapen nådde ut til flest mulig, det var komplett uforståelig.