Flyet suste bortover rullebanen, det skranglet og hoppet, så lettet det med hele sin plagede last mot Cubas himmel. De hovne øynene våre kikket ut gjennom de små vinduene og så vår grønne, hjemlige øy bli liten som en smykkestein innfattet i et glitrende hav. Den ble mindre og mindre til den bare var tindrende tåke, et tapt minne i det skarpe solskinnet.
Så var den borte.