Flyet suste bortover rullebanen, det skranglet og hoppet, så lettet det med hele sin plagede last mot Cubas himmel. De hovne øynene våre kikket ut gjennom de små vinduene og så vår grønne, hjemlige øy bli liten som en smykkestein innfattet i et glitrende hav. Den ble mindre og mindre til den bare var tindrende tåke, et tapt minne i det skarpe solskinnet.
Så var den borte.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Anniken RøilRoger MartinsenKirsten LundTine VictoriaAnn EkerhovdEivind  VaksvikNinaRisRosOgKlagingLailaNorahTove Obrestad Wøieningar hReadninggirl30Jørgen NBokToreTor-Arne JensenPirelliLise MuntheMarenLeseaaseTheaRavnG LMarit HåverstadKjell F TislevollIngeborgMorten BolstadChristinaGrete AastorpThomas KihlmanAliceInsaneVibekemgeBerit RTom-Erik FallaHilde VrangsagenTine SundalBritt ElinVidar RingstrømAlice Nordli