Fami hadde ofte sagt at det gjorde vondt å bli voksen. Nå skjønte Katja at hun hadde rett. Det var litt vondt og skremmende å gi slipp på en trygg og ansvarsfri barndom, men samtidig lengtet hun utålmodig etter å komme i gang med sitt eget, helt selvstendige liv. På en måte var det en slags rar, forvirrende følelse av å stå midt i mellom to verdener. Men hun måtte gi slipp på en av dem, den naturlige gangen i livet krevde at hun ga slipp på barndommen.