Den andre regelen, som gjaldt herfra og utover gjennom alle andre øyeblikk den dagen, var at han aldri måtte forstyrre sitt indre mørke med lyset fra en tanke på sitt eget liv eller med noe forsøk på en erindring. Han hadde ikke bare slått seg til ro med at han ikke visste noe om seg selv, han ville ikke vite noe. Dette var en instinktiv forsiktighetsregel hos Tsotsi, ting måtte få være i fred. Det var også den regelen det var vanskeligst å følge, på grunn av livets egenrådige og irrasjonelle natur.