Nå hadde urolighetene spredd seg til hele plassen. Skuddene falt uhyggelig tett en stund, men så avtok de. Lyden av singlende glass blandet seg med vrinsk. Ropene bølget mot ham og vitnet om kamplysten i den opprørte folkemassen. En gammel mann kom inn på kafeen og sa før noen hadde spurt ham:
- Engelskmennenes kuler treffer studentene. Gud alene vet hvor mange ofrene kan være! Mannen satte seg, hev etter pusten og fortsatte med skjelvende stemme:
- De lokket de uskyldige menneskene i en lumsk felle! Hvis de virkelig hadde ønsket å spre demonstrantene, ville de vel ha skutt i luften og holdt seg på avstand!