Når han var alene med et av barnebarna, pleide han å granske ham inngående, drevet av rotfestede følelser, så som farskapet, og andre følelser som var kommet til i det siste, så som nysgjerrighet. Han hadde sin store fornøyelse av å se hvordan visse trekk gikk igjen, fra forfedrene, fra fedre og mødre, i de nye og støyende generasjonene som ennå ikke riktig hadde lært å respektere ham – og slett ikke frykte ham.