De lot som ingenting og sa at alt var i orden, men hun hørte likevel ordene de ikke sa. Det var ord som uttrykte redsel og foralt fordi de ble straffet og berøvet sitt liv for en skyld de ikke hadde. De led for at jødene skulle virkeliggjøre en drøm som var to tusen år gammel. I 1948 var Fatima bare ni år. Men hun hadde grått av sinne. Hun hadde forstått at det var umulig å gi jødene deler av landet hennes uten å ta det fra palestinerne, og hun hadde sverget på at det var noe hun aldri ville glemme.