Dog måtte hun vente; ti før midnatt var det enda farligere å fly. Og hvorhen så? Hun eide intet, og hun visste ingen vei; men der fantes vel barmhjertige mennesker etsteds som der var en barmhjertig Gud. Han visste at hva hun enn hadde forbrutt, var det ikke i ondskap, han kjente også hennes hjelpeløshet. Hun lyttet etter morens skritt nedenunder, men hun hørte dem ikke, hun skalv for å høre henne på trappene, men hun kom ikke.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Emil Christiansenmay britt FagertveitAlexandra Maria Gressum-KemppiRuneLisbeth Marie UvaagBjørg L.Kirsten LundKristin_Jane Foss HaugenKarin BergMorten MüllerMads Leonard HolvikPiippokattaLene AndresenElinBeTove Obrestad WøienEllen E. MartolDemeteredgeofawordChristofferAQuariuskriraStig TCamillaLailaAnne Berit GrønbechBeathe SolbergMorten JensenIngunnJKari ElisabethLars MæhlumIna Elisabeth Bøgh VigreReidun SvensliMaikenEster SNorahRandiGrete AastorpJulie StensethBård Støre