Dog måtte hun vente; ti før midnatt var det enda farligere å fly. Og hvorhen så? Hun eide intet, og hun visste ingen vei; men der fantes vel barmhjertige mennesker etsteds som der var en barmhjertig Gud. Han visste at hva hun enn hadde forbrutt, var det ikke i ondskap, han kjente også hennes hjelpeløshet. Hun lyttet etter morens skritt nedenunder, men hun hørte dem ikke, hun skalv for å høre henne på trappene, men hun kom ikke.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Tonje-Elisabeth StørkersenBjørg RistvedtStig TFriskusenElin SkjerengKristine Louiseingar hIngunn SLailaEivind  VaksvikTrygve JakobsenLisbeth Marie UvaagEmil ChristiansenMarianneNBjørg L.Karin BergSverre HoemBjørg Marit TinholtKaren PatriciaVigdis VoldIreneleserBeathe SolbergKirsten LundMarianneJulie StensethMonica CarlsenHeidi LMonaBLKristineTine SundalGunillaReadninggirl30Grete AastorpPiippokattaKari ElisabethAstrid Terese Bjorland SkjeggerudAnne-Stine Ruud HusevågEgil StangelandHarald KRune U. Furberg