Direktøren trakk ettertenksomt hånden vekk fra skulderen min, mønstret den kritisk, undersøkte kanskje om den var hel ennå, og under nådeløs oppmerksomhet fra sine gjesters side snudde han seg langsomt mot vinduet og sto der og stirret ut over Hamburger-vinteren en stund, søkte kanskje inspirasjon og råd hos den, for med ett snudde han seg mot meg igjen og forkynte sin dom med nedslagne øyne. Jeg skulle sendes opp i cellen min og bli der inntil videre.
Sist sett
