Innenfor sykehusveggene opplevde jeg at hjertet mitt ble helt igjen - fra å være fylt av nidkjærhet og tro, til fortvilelse og tvil, til tro igjen. Bare at nå var hjeret mitt fylt med en forandret tro. Mer moden, kanskje.

Alt jeg visste, var at det var uutholdelig å måtte vente, men midt i smerten kjente jeg på en fred, en helt spesiell fred. Det var ikke mulig for meg å forklare hva som skjedde, men kroppen slappet av, og jeg ble forferdelig trøtt og sovnet på fanget til far.

Senere funderte jeg på om det at jeg sov som et lite barn på fars fang midt i all frykt og usikkerhet, nettopp var et perfekt bilde på tilliten Herren ønsket jeg skulle ha til Ham.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Reidun SvensliAvaHarald KBeathe Solbergandreas h. o.TheaIngrid HilmerIngvild SLise MuntheTonesen81Hilde Merete GjessingBjørg  FrøysaaHelge-Mikal HartvedtKirsten LundRune U. FurbergLilleviIngunn SBjørn SturødCarine OlsrødTralteHanne Kvernmo RyeOleAlice NordliLene AndresenAmanda AJulie StensethSynnøve H HoelMarit AamdalMartinAkima MontgomeryMarit HåverstadmgeBertyKaramasov11Aud- HelenLinda NyrudChristoffer SmedaasGrete AastorpMarianne MIngeborg G