Innenfor sykehusveggene opplevde jeg at hjertet mitt ble helt igjen - fra å være fylt av nidkjærhet og tro, til fortvilelse og tvil, til tro igjen. Bare at nå var hjeret mitt fylt med en forandret tro. Mer moden, kanskje.

Alt jeg visste, var at det var uutholdelig å måtte vente, men midt i smerten kjente jeg på en fred, en helt spesiell fred. Det var ikke mulig for meg å forklare hva som skjedde, men kroppen slappet av, og jeg ble forferdelig trøtt og sovnet på fanget til far.

Senere funderte jeg på om det at jeg sov som et lite barn på fars fang midt i all frykt og usikkerhet, nettopp var et perfekt bilde på tilliten Herren ønsket jeg skulle ha til Ham.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

CamillaBenedikteJohn LarsenBjørg Marit TinholtTone Maria JonassenlillianerFrøydis H. ÅgedalToveTine SundalJarmo LarsenAnn-ElinMathildeChristineLars MæhlumMartine GulbrandsenIngunnJIngeborg GKarin BergTorHilde AaBjørg L.RonnyStig TBeathe SolbergKaren PatriciaPer LundLene AndresenBente NogvaFiolGroBjørg RistvedtPiippokattaAmanda ABur1Reidun SvensliLena512LailaSolveigÅsmund ÅdnøyAnne-Stine Ruud Husevåg