Nina har alltid hatt lyst på en vanndispenser. Den ville ha komplettert skriveplassen hennes, og hun kunne ha drukket kaldt vann når som helst, uten å reise seg fra stolen, så godt og fint det ville ha vært, hun hadde kanskje skrevet mer og bedre med dispenservann, men den gangen hun undersøkte hva det ville innebære å få det levert, forsto hun at det kostet flere tusen i måneden og at blåkledde menn ville komme med blå biler og trille tanker inn og ut, hun slo det fra seg, det var en drøm, uoppnåelig for lyrikere.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

EvaHanne Kvernmo RyeRolf IngemundsenJulie StensethEileen BørresenTove Obrestad WøienChristinaLinda RastenAnn Christinmay britt FagertveitLene AndresenHarald KAnniken LTanteMamieDemeterEllen E. MartolReidun Anette AugustinIngunn SBjørg L.Bjørg  FrøysaaReidun SvensliRune U. FurbergIna Elisabeth Bøgh VigreDinaEster SmgeVannflaskeSynnøve H HoelRufsetufsaKristine87ThearitaolineCamillaKarin BergBeathe SolbergelmeVariosaMarianne  SkageConnieAxelina