Bokelskere.no

Den irrasjonelle terror gjør menneskene om til ting, "planetariske basiller", med Hitlers ord. Den tar sikte på ødeleggelse, ikke bare av mennesket, men av menneskets universelle muligheter, refleksjonen, solidariteten, appellen om absolutt kjærlighet. Propagandaen og torturen er direkte midler til oppløsning; i enda høyere grad den systematiske fornedrelse, sammenblandingen med det kynisk kriminelle, den påtvungne medskyldighet. Den som dreper eller torturerer, kjenner bare en skygge ved sin seier: han kan ikke føle seg uskyldig. Han må derfor skape skyld hos offeret selv, for at den alminnelige skyld, i en verden uten styring, ikke skal legitimere noe annet enn utøvelse av makt og ikke sanksjonere noe annet enn suksess. Når ideen om uskyld forsvinner hos den uskyldige selv, hersker endelig maktens verdi over en fortvilet verden. Det er derfor en motbydelig og grusom straff hersker over denne verden, hvor bare stenene er uskyldige. De fordømte er tvunget til å henge hverandre. Selv moderskapets rene skrik blir drept, som hos den greske mor som en offiser tvang til å velge hvilken av hennes tre sønner som skulle bli drept. Slik blir man endelig fri. Makten til å drepe og fornedre redder den underdanige sjel fra tomheten. Den tyske frihet synges da i dødsleirene, til musikken fra straffangenes orkester.