Bokelskere.no

Men bare gjennom å snakke om meg selv til en som ikke bare faktisk var interessert, men som også fortolket alt og så eller skapte sammenhenger mellom de ulike delene, ble det vanlige også for meg til noe uvanlig, i forstand unikt. Det var som om mitt jeg hadde vært gjenfrosset, og at det nå begynte å tø. Det knaket i bruddflatene når den så lenge og stive og urørlige overflaten beveget på seg. Jeg fikk en følelse av at det indre var uuttømmelig. Det var en god følelse. At det jeg sa, kunne være interessant, var en ny erfaring.