Har du noen gang vært syk? Har du noen gang endevendt en leilighet fordi du trodde at det var medisiner der, som du kanskje hadde glemt? Har du noen gang vært så syk at du ville gjort alt for å få de medisinene du trengte? Medisiner som noen ikke lar deg få fordi det passer seg liksom ikke. Jeg mener; du har brukket beinet, men får ikke gips. Du har sukkersyke, men får ikke insulin. Du har kreft, men får ikke cellegift. Nei, kom tilbake om noen år, når du har vært syk lenge nok, like før du dør, da får du medisiner, kanskje, så hjertet ditt slutter å blø. Men først skal du gjennom et helvete. Du skal sulte og fryse og tigge og stjele, ligge med menn som ikke vet verken hvem du er eller hvem de selv er, og så skal du angre for at du stod i det. Livet. Det er synd om det moderne samfunnet. Kunnskapsbristen. At vi ennå ikke vet at noen mennesker er så vakre at de blir syke av det. Det mykeste barnet i søskenflokken. Det ømmeste punktet i familien. Som tok det hele inn. Men som noen glemte å spørre, fordi ingen så; hva er det du trenger? Du trenger vel også noe?
Sist sett
