I en viss forstand bevarer mennesket som dreper seg i ensomhet, fremdeles en verdi, ettersom det tilsynelatende ikke tilkjenner seg rettigheter over andres liv. Beviset er at det aldri bruker den fryktelige makt og frihet som dets beslutning om å dø gir det, til å beherske andre; ethvert ensomt selvmord er, når det ikke skyldes bitterhet, i en eller annen henseende edelmodig eller fullt av forakt. Men man forakter på vegne av noe. Hvis verden er likegyldig til selvmorderen, er det fordi han har en idé om noe som ikke er eller ikke kunne være likegyldig for ham. Man tror at man ødelegger alt og tar alt med seg, men av selve denne død gjenoppstår en verdi som kanskje hadde fortjent at man levde.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Tove Obrestad WøienBjørg Marit TinholtTanteMamieKarin BergsiljehusmorEirik RøkkumNinabrekFindusGrete AastorpTore HalsaBeathe SolbergTherese HolmEgil StangelandMads Leonard HolvikG LEivind  VaksvikElinBeHegeWencheHanne Cathrine AasKirsten LundLilleviBritt ElinPiippokattaIngunn SFrank Rosendahl SlettebakkenAvaAkima MontgomeryJulie StensethMcHempettVariosaBjørg L.oforbordVibekeritaolineLene AndresenmarithcIdaIreneleser