Bokelskere.no

Så mang en gang når han lå ute i skjærene og så morgenen løfte seg i øst, så mang en gang når han våknet i gryet og så rødmen bryte igjennom - noe rakte sig ut av hans indre og møtte det med en sakte fryd. Han hadde sett det så ofte før, allikevel kunde det være at han syntes han så det for første gang.

Han hadde ligget i dyp søvn, han hadde vært borte i tusen år, han var som blitt til i dette nu og så med nytendte sanser mot lyset og suget det inn i sitt undrende sinn. Det evige kom ham så nær undertiden, det rørte ved ham, det levde i ham - han lå i en tidløs tilstand av lykke og hørte fuglene våkne omkring sig, hørte suset som strøk over holmen.

Det var som han lå ved tilværelsens bredd og var en liten musling i stranden og fornemmet uten å fatte, bare lå der og var et liv . . .