Havnen ligger så stille i gryet, hvert skritt en tar gir gjenlyd i husene [...]. Det er som alt har et annet lag enn som det har ved dagens tider, luften er mere lydhør og var, fjellet mere opplatt og våkent [...]. Selv vannet er annerledes, det blunder med hinne på og er som en flytende skygge omkring, natten har lagt seg å sove i det, [...].