«En tysker ringer bare én gang,» sa jeg opphisset.
«I så fall her,» sa rengjøringsbastarden av uviss blandingsgrad og ringte nok en gang med flathånden. Jeg kjente en brå trang til å pusse SA på ham og la dem sprenge trommehinnen hans med hans egen ringeklokke. Eller enda bedre: begge trommehinnene, slik at han i fremtiden ville kunne forklare kundene sine hvordan de skulle vinke når de kom inn.