Bokelskere.no

Det var noe forlokkende ved det å være politisk radikal, slik den hovedpersonen var, eller ble, i løpet av boken, ja Toralf Enstad kunne faktisk kjenne en lystfølelse ved tanken på å innta en slik omveltningshungrig holdning til det etablerte, ikke i form av å bli tilhenger av revolusjon, det ble for drastisk, og for fjernt, noe som hørte hjemme på et annet sted og i en annen tid, men likevel; innta en posisjon på siden av hovedstrømmen, hvor han kunne danne seg et overblikk over situasjonen og felle sine kritiske dommer over ordninger og oppfatninger som av en eller annen grunn hadde blitt rådende, men som ikke egentlig var til samfunnets beste, og på den måten bidra til forandring i retning av noe bedre. Han husket at boken han hadde lest sluttet med at hovedpersonen ringte på dørene til folk for å selge dem Klassekampen, at det ble konsekvensen han trakk av den nye politiske innsikten han hadde fått, og et slikt valg kunne Toralf Enstad godt forstå, nå da han tenkte på det om igjen, selv om han ikke egentlig så for seg at det ville bli hans løsning, hans fremgangsmåte.