Tilpasning gjennom dialog
Hadde lovverket forutsatt 50/50 omsorg for barn, med delt bosted som basismodell, som obligatorisk løsning umiddelbart etter samlivsbrudd, tror jeg at man ville spart mange rettssaker og langtrukne prosesser mellom foreldrene. Det er den beste løsningen å starte fra og måle seg og sin virkelighet opp imot.
Det bør naturligvis være mulig å avvike fra 50/50 og blir det valgt andre løsninger må ikke det ses på som et nederlag. Det beste skal selvsagt ikke bli det godes fiende, og veien til helvete er som kjent brolagt med gode hensikter.
For all del, og heldigvis, ingen av oss er like. Dette burde også loven kunne ta høyde for, og gi foreldrene muligheter for å inngå alternative tilpassede avtaler. Men avtalene skal være resultat av dialog, samarbeid og realitetsorientering.