Jeg er nødt til å finne opp veien for hvert skritt, hvilket betyr at jeg aldri kan vite sikkert hvor jeg står. En følelse av å bevege seg i sirkler, av evig tilbakesporing, av å gå i flere retninger på én gang. Og selv når jeg virkelig gjør fremskritt, er jeg slett ikke overbevist om at det fører meg dit jeg tror jeg er på vei. Bare fordi man vandrer i en ørken, innebærer ikke det at det finnes noe lovet land.
Sist sett
