Bokelskere.no

Jeg syklet samtidig som jeg så for meg et fotografi Val hadde vist meg inne på biblioteket, et fotografi av en ung nordvietnamesisk soldat som ligger død på slagmarken, med en pose patroner og et fotograf av en ung kvinne ved siden av seg, eller rettere sagt: ved siden av liket av ham – på den sølete bakken. Dette bildet hadde gjort et sterkt inntrykk på meg, og Val hadde sagt at det var noe skremmende ved å måtte konstatere hvilken rolle den rent estetiske løsningen spilte ved et slikt fotografi; med andre ord, hadde Val sagt, hvis dette bildet ikke hadde vært så fengslende i estetisk forstand, med sin stramme klare fokus på den falnes ansikt, og hender, patronene og bildet av den unge kvinnen, alt sammen fortettet innenfor bildets rektangulære flate, ville det neppe ha vakt noen oppsikt, eller blitt kjent. Val virket urolig. Jeg syklet videre og grunnet over denne dype uroen som Val hadde gitt uttrykk for. Han hadde pekt på at fotgrafiet av den falne nordvietnameseren utmerker seg med sitt rytmiske samspill mellom lyse og mørke felter, og patronene, som ligger i en haug, gjentar fingrenes former hos den falne. Val hadde sagt at vår kulturs estetiske bilder vegeterer på det onde, uten virkelig å kunne gripe det, og denne tanken, som jeg ante at jeg bare til en viss grad kunne forstå, sto for meg nå mens jeg syklet, og jeg fikk en fornemmelse av å måtte sykle fort, vekk.