Jeg lot fingrene gli over fjeset hennes, studerte ansiktstrekkene i all sin nyfødte perfeksjon, og så min fars høye panne, min egen smale hake og min mors smil. Og for første gang innså jeg at uansett hvor alene vi er i våre egne liv, er vi alltid forbundet med våre forfedre. Kroppene våre bærer på minnene om dem som kom før oss, både i utseendet vi arver, og i særtrekk som er etset inn i vår sjel.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundLeseberta_23DemeterStine AskeMaikenHilde VrangsagenHarald KHege H.Christoffer SmedaasHanne Kvernmo RyeJarmo LarsenLinda RastennefertitiEllen E. MartolRoger MartinsenTor-Arne JensenMargrethe  HaugenTove AlmaMcHempettStian AxdalEgil StangelandVivian M.PrunellaReadninggirl30LailaÅsmund ÅdnøyBerit RVibekeTheaIngunn SLars MæhlumEli Hagelundmay britt FagertveitbandiniBjørn SturødMarit HåverstadAgnete M. HafskjoldMarianne MTurid KjendlieIngeborg G