Jeg lot fingrene gli over fjeset hennes, studerte ansiktstrekkene i all sin nyfødte perfeksjon, og så min fars høye panne, min egen smale hake og min mors smil. Og for første gang innså jeg at uansett hvor alene vi er i våre egne liv, er vi alltid forbundet med våre forfedre. Kroppene våre bærer på minnene om dem som kom før oss, både i utseendet vi arver, og i særtrekk som er etset inn i vår sjel.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundReadninggirl30ToveEmil ChristiansenKristine LouiseRufsetufsasveinEivind  VaksvikLabbelineVegardBjørg Marit TinholtPiippokattaSigrid NygaardTheaSolJane Foss HaugenBerit RLeseberta_23Tine SundalMarenSiri Ann GabrielsenKarin BergSynnøve H HoelLeseaaseAstrid Terese Bjorland SkjeggerudKristin71Odd HebækRoger MartinsenJarmo LarsenBente NogvaIngvild STanteMamieAnniken LTorHarald KLene AndresenHeleneErlend Rødal VikhagenRisRosOgKlagingWilliam Billison