Det som er skjedd (finanskrisen i 2008/2009 - min kommentar), er riktignok komplisert og kan ikke oppsummeres på noen få linjer. Men at grådighet - individuell og institusjonell - er en viktig årsak til at krisen kunne få slike proporsjoner, er hevet over tvil. For med denne grådigheten forsvant mye av realitetsorienteringen. Godt betalte pengeforvaltere satte andres penger over styr i jakten på den store dollargevinsten, med fete bonuser som belønning. Det som i ettertid ser ut som selvsagte varsellamper, ble ikke sett, fordi grådigheten stengte ute måteholdets modererende blikk.