Bokelskere.no

KONFIRMASJON

En av de hendelsene i et barns liv som også kan skape konflikter mellom skilte foreldre er konfirmasjonen. Dette ritualet, som markerer overgangen mellom barn og voksen, har i vår kultur sterke røtter i den kristne tradisjonen, som en bekreftelse (”confirmatio”) av dåpshandlingen for det nyfødte barnet.
Målet med konfirmasjonshandlingen for kirken var å innlemme det voksne barnet i det kristne trosfellesskapet. I Norge ble konfirmasjonen innført som obligatorisk ordning fra 1739. Det var sågar forbundet med straffer ikke å fullføre konfirmasjonen innen man var 19 år. Tvunget konfirmasjon varte i Norge fram til 1912, da ble den gjort frivillig og alle straffebestemmelser ble fjernet.
Tidligere falt også konfirmasjonen i Norge naturlig sammen med avslutningen på skolegangen. Etter konfirmasjonen skulle de fleste unge også reelt sett bli voksne, og komme seg i jobb så fort som mulig. Også under disse forutsetningene var det praktiske formålet for konfirmasjonen i stor grad sosialt. Man søkte å styrke barnets tilknytning, tilhørighet og trygghet i de primære relasjonene forankret i familie og slekt, med selskap og innbudte gjester, god mat, gaver og taler.

Hvert femte barn

Hvor mange barn fra skilte familier som konfirmeres årlig er usikkert. Ifølge Statistisk Sentralbyrå ble det i 2011 født 61400 barn i Norge. Dersom vi i et forsiktig anslag regner med at rundt hvert femte barn har skilte foreldre vil tallet i alle fall omfatte over ti tusen mulige konfirmanter.

Helt grunnleggende for tilnærmingen til konfirmasjon står tre forankringer i lovverket...