Irina la ikke noen vekt på å skjule sinne følelser, og foreldrene forstod straks at hun var forelsket i Litvinov. de var ikke særlig glad over dette. men de overveide saken omhyggelig og bestemte seg foreløpig ikke å komme med noe direkte forbud mot dette giftermålet. Litvinov var jo ganske formuende. Men fyrstinnen bemerket straks til sin mann: "Han er jo ikke av familie."
"Ganske riktig" svarte fyrsten. "Men han er jo ikke noen almindelig kontorbetjent heller. Og hovedsaken er at Irina ikkee kommer til å ta noe hensyn til hva vi sier. Du kjenner jo hennes giftige sinn! For øvrig er jo ingenting avgjort ennu."
Men også fyrsten var skuffet. "En fru Litvinov? Skal det være det hele?" tenkte han for seg selv. "Jeg hadde da ventet noe bedre."
