Irina var den gang sytten år. Moren hadde nettopp tatt henne ut av skolen på grunn av uoverenstemmelse med bestyrerinnen. Det var avtalt på forhånd at Irina på en skolefest skulde lese opp et dikt på fransk for skolens kurator. Men i siste øyeblikk valgte man datteren til en stenrik brennevinsforpakter istedet. Fyrstinnen tålte ikke en slik krenkelse. Heller ikke Irina selv kunne tilgi bestyrerinnen den urett hun hadde gjort henne. Hun hadde allerede drømt om hvordan hun reiser seg og med alles øine rettet mot seg, fremsier diktet - og dagen efter taler hele Moskva om henne.