Mørket inne blant trærne og buskene føltes nesten som en omfavnelse, syntes ham, og stillheten var påtakelig. Parken lytter, tenkte han mens han beveget seg sakte fremover ...lenger inn i mørkets hjerte, det var et bilde som forekom ham usedvanlig treffende. Naturen åpnet sine sanser om natten, påsto Mahler. Om dagen sover den og lar seg beskue, men i mørket er den et levende subjekt, det er bare å gå ut og kjenne etter.