Ingrid satte sjøbein og klamret seg til vasken. Hun måtte spenne ifra for ikke å skli på de glatte flisene. Bak sto mora og skrubbet med en grov klut, i lange seige tak fra nakken og nedover.
Jeg er for stor til dette, tenkte hun oppgitt. Men de hadde ikke bad hjemme, så denne ene dagen i uka gikk hun med mora for å ta badstu, og siden det kostet penger var det best at jobben ble skikkelig gjort.
Mora bøyde seg over og vred opp kluten. Ingrid kjente brystene hennes stryke seg svakt oppover ryggen, og ventet tålmodig. Det hadde ikke noen bråhast heller, for etterpå bar det inn i den gloheite badstua, “for å få skitten ordentlig ut av kroppen”. Hun skjønte ikke helt hvordan hun kunne bli skitten på innsiden. Og badstua var en pine, syntes hun, mye verre enn å bli skrubbet med klut, bare det å puste der var vanskelig.
Fra novella Jentungen.