Da Liza kom i syttiårsalderen, fikk hun besvær med fordøyelsen, og doktoren sa hun skulle ta en spiseskje portvin som medisin. Hun tvang i seg den første skjeen og skar grimaser, men det smakte ikke så verst. Fra den dag luktet det portvin av henne både sent og tidlig. Hun drakk bestandig med skje, for det var og ble medisin, men etterhånden satte hun til livs over en flaske om dagen, og hun ble en meget mer omgjengelig og lykkelig kvinne.