Frå kapittel 27 der jula skal feirast i mora sin barndomsheim: "Jeg så også at Besta muligens ikke var så senil som opplest og vedtatt, men kanskje bare hadde trukket ned gardina for kvelden og anledningen, og ikke satt i gyngestolen sin og talte kort, men minutter, ventet på å få det overstått, som muttern pleide å si når vi gikk hjemover etter disse dramaene, det var en nedtelling som pågikk."