Bokelskere.no

Sinnet mitt var smålig, det blusset opp av småting; hvem bryr seg om hvem som en gang vasket hva, når et liv skal ses tilbake på, når et liv oppsummeres? Linda beveget seg mellom sine sinnstilstander, og når hun var som lengst nede, lå hun bare på sofaen eller i sengen, det som i begynnelsen hadde avfødt omsorg i meg, førte nå bare til sinne: skulle jeg gjøre alt mens hun lå der og sløvet? Jo, det kunne jeg, men ikke betingelsesløst. Jeg gjorde det og hadde rett til å være sint og sur, ironisk, sarkastisk, iblant rasende. Denne gledesløsheten bredte seg ut langt forbi meg, helt inn i kjernen av livet vårt sammen. Linda sa at det var alt hun ba om, at vi skulle være en glad familie. Det var det hun ville, det var det hun drømte om, at vi skulle være en glad og lykkelig familie. Alt jeg drømte om, var at hun skulle gjøre like mye som meg av husarbeidet. Det sa hun at hun gjorde, så der stod vi, med våre anklager, vårt sinne og våre lengsler, midt i livet, som var våre liv, ingen andres.

Hvordan gikk det an å kaste livet vekk på å hisse seg opp over husarbeid? Hvordan var det mulig?