Bokelskere.no

Treet var kjempestort og vel flere tusen år gammelt. Det hadde vært her allerede før spanjolene og før de gamle folkeslagene. Det hadde vært her før Kristus og Buddha, Platon og Tamerlan. Humboldt lyttet til uret sitt. Slik det, tikkende, bar tiden i seg, holdt dette treet tiden tilbake: en klippe som tidens strøm ble brutt mot. Humboldt berørte den sprukne stammen. Langt oppe delte grenene seg, kvitringen fra hundrevis av fugler gjennomtrengte luften. Ømt klappet han barken. Alt døde, alle mennesker, alle dyr, hele tiden. Bare ikke én.