Bokelskere.no

En måte å skaffe seg en tradisjonslinje på er å orientere seg etter forfattere man på en eller annen måte føler seg i slekt med. Min erfaring er imidlertid at desto mer kjennskap jeg har til en tradisjon, jo umuligere blir det å anvende seg av denne. Eller anvendelsen av den viser seg å være helt uforutsigbar, slik at jeg i mitt eget stoff skriver meg langt bort fra forbildene. Nærmest i avsky har jeg snudd meg bort fra dem. Retningen i min egen skriving er upålitelig og uten forpliktelser overfor noen tradisjon. Jeg forblir en sviker og en troløs.

Men i beste fall kan det gi tillit til egen skriving å ha noen faste forfatterskap å vende tilbake til, enten i aversjon, i bekreftende samkvem eller i avmektig beundring. Å etablere en tradisjon i min egen lesning har vist seg å være umulig - så også det forsøket jeg har gjort her i dag - og en forgjeves aktivitet, stadig tilbakevist av nye forfatterskap som jeg etablerer et forhold til og som forandrer meg, slik at jeg mister sammenhengen av syne. Og igjen står jeg på bar bakke, uten tradisjon og - i øyeblikk av gangen - helt uten kunnskap. Da må jeg stole på min egen intuisjon, min egen livs- og skriveerfaring, til jeg igjen finner ut hva jeg kan bruke alt det jeg har lest til.