Mennesket dør alene, sjelden får det dø i armene til et annet. Men når gamle trær i skogen dør, dør de der de hører til. Når de oppgir sine liv og faller, faller de blant dem de har stått nær, løvet deres blir til jord som gir liv og saft til nye slekter, og om menneskene lar dem få fred får de alltid bli hos dem som ved sommervindens hjelp strøk sitt løv mot deres, ga dem ly og sto dem nær.