Bokelskere.no

Det er rart dette her når man er hypokonder. Man er så livende redd for at det faktisk skal være noe alvorlig galt med en, men dypt inne ligger det et brennende ønske om at det faktisk skal være noe alvorlig galt. For da vil man endelig få "slappet av". Man vil bli det ultimate offeret som andre vil synes synd på, og man på en måte blir fristilt fra alt ansvar livet har å by på. Men kan legitimt legge seg ned å dø, uten at det skal kreves at man skal verken skjerpe seg eller fungere på noe som helst vis. Og ikke minst vil noen synes synd på en. Noen vil bry seg og vise en kjærlighet og omsorg.