Bokelskere.no

I ungdommen er tanken på død eller nederlag uutholdelig, vi tåler ikke engang å bli gjort narr av. Men samtidig har vi en uovervinnelig tillit til vår egen lykkestjerne, og vi kan ikke for alvor forestille oss at noe skulle gå oss imot. Etter hvert som vi blir eldre, venner vi oss langsomt til tanken på at alt kommer til å gå galt for oss, og at nederlaget er det naturlige i livet, men så er det heller ikke lenger av altomfattende betydning hvordan det kommer til å gå med oss. På denne måten blir det balanse i tingene. ("Syndfloden over Norderney")