Hvis pasienten har mange positive metakognisjoner om bekymring, kan man spørre: "Hvis det hjelper å gruble, hvorfor har du fortsatt problemer?" I slike situasjoner kan man også komme med paradoksale forslag, som for eksempel at terapeuten spør: "Du har kanskje rett i at det er smart å gruble og bekymre seg. Kanskje problemet er at du ikke bekymrer deg nok eller har grublet lenge nok?" På den måten kan pasienten innse at grublingen ikke har noen nytteverdi.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

VibekeDemeterHarald KVannflaskeConnieBjørg  FrøysaaStig TAmanda AChristin SillibakkenCecilieLinda NyrudAgnete M. HafskjoldIngeborg GBenedikteAnniken RøilAstrid Terese Bjorland SkjeggerudAnne-Stine Ruud HusevågEgil StangelandLailaMads Leonard HolvikPiippokattaBjørg RistvedtSynnøve H HoelAneSiw ThorbjørnsenKirsten LundHeidi Nicoline ErtnæsHildaJulie StensethTor Arne DahlPer Åge SerigstadGrete AastorpBente NogvaLisbeth Marie UvaagTone HTurid KjendlieLeseberta_23Stine AskeMaikenHilde Vrangsagen