Hvis pasienten har mange positive metakognisjoner om bekymring, kan man spørre: "Hvis det hjelper å gruble, hvorfor har du fortsatt problemer?" I slike situasjoner kan man også komme med paradoksale forslag, som for eksempel at terapeuten spør: "Du har kanskje rett i at det er smart å gruble og bekymre seg. Kanskje problemet er at du ikke bekymrer deg nok eller har grublet lenge nok?" På den måten kan pasienten innse at grublingen ikke har noen nytteverdi.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Julie StensethSigrid NygaardHarald AndersenBjørg L.Synnøve H HoelHarald KAgneslillianerKarin BergIngunn STom-Erik FallaSigrid Blytt TøsdalGroMads Leonard HolvikKirsten Lundmay britt FagertveitNorahMcHempettEvaStig TThereseMarit HeimstadLailaHannesomniferumTonje-Elisabeth StørkersenTralteEgil StangelandHelge-Mikal HartvedtINA TORNESsvarteperLilleviTine SundalPiippokattaHilde Merete GjessingStine SevilhaugLinda NyrudSolveiganniken sandvikAlexandra Maria Gressum-Kemppi