Bokelskere.no

Flere var fra strøkene ut mot havet , der var også en vi kan kalle Havbakke. Han var et stort og grått og uflyttelig vesen på atten år, kledd i grovt hjemmevevd , med grå hud som sandpapir, og et grovt hår som nedtråkket halm. Ansiktet minte om en trerot. En har sett slike mennesker i drømme, de møtter deg med stirrende blikk og ubevegelig munn. Havbakke besøkte aldri andre på rommet, og han reagerte sjelden på besøk, han bare løftet hodet langsomt og stirret, en måtte tenke på en hest når den ser etter deg en natt i stallen, men Havbakke humret ikke.